Paus & Roalkvam & BUP…og oss
Det er framover man skal se, alltid framover, du har vel fått med deg det? Det er der veien ligger, der mulighetene befinner seg. Så får cowboyene, historielærerne og tilårskomne være de som kikker seg bakover.
Ole Paus konsert for et begeistret knippe ansatte, frivillige og forretningsforbindelser.
Vi andre har en stående forpliktelse om framoverlenthet dersom vi skal ha håp om å bli regnet med i det gode selskap. Ja, det er stress, og nei, vi vet ikke helt hvor påbudet kommer fra eller hvem som egentlig har bestemt at slik skal det være, men vi henger oss på etter beste evne. Tenk om noen skulle ta oss på fersken i nostalgi? Eller i å trenge en pause?
Einar Hanssen, som driver det flotte Rammehjørnet her i Sandnes ble tidligere i dag tildelt prisen for beste butikk i 2014 (gratulerer så mye!) På spørsmål om hva som har vært suksessoppskrifta hans, svarte han enkelt: «Jeg har sett på og laget ei liste over det alle de andre gjør. Og så har jeg ikke gjort det.» Et smart innspill, både som forretningstanke og på et dypere plan! Dermed fikk vi her på BÅDEOG-verandaen lyst til å bryte med regelen om at alle må se framover. Det er dessuten fint å se seg tilbake noen ganger, hvem vet, plutselig blir vi litt klokere også? Å lene seg tilbake er dessuten (i moderate mengder) bra for hjertet.
Sist uke hadde vi nemlig fine gjester på BÅDEOG. Tirsdag 3. februar hadde Ole Paus konsert for et begeistret knippe ansatte, frivillige og forretningsforbindelser og dagen etter leste stavangervismann Gunnar Roalkvam dikt i kafeen da vi markerte at BÅDEOGs nye hjertebarn, &-prosjektet, er oppe og går.
&-prosjektet er BÅDEOG sin måte å støtte viktig arbeid for barn og unge i nærmiljøet vårt. Gjennom prosjektet støtter vi barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) her på Sandnes med et beløp tilsvarende 10 % av det vi tjener på konferansedriften vår. Pengene er en ting, tenker vi. Viktig, konkret og forhåpentligvis nyttig. Men vi vil noe mer med prosjektet. Vi vil løfte fram folk som jobber med unge mennesker som føler seg atskilt fra «normaliteten», fra flokken. Unge som kjenner at livet blir bratt og fjernt fra blanke magasinforsider. Vi ønsker å løfte fram dette arbeidet fordi det er ekte vare. Mange ønsker at velferds-Norge skal være et velfungerende maskineri, men sannheten er at det vil aldri fungere om det er et maskineri. Det er mennesker vi trenger. Ansikt, blikk, intuisjon, klokskap. Alt det som man aldri klarer å reprodusere i tekniske innretninger eller digitale duppeditter. Det er ingen raske og enkle løsninger, det handler om dedikert faglig innsats gjennom mange lange hverdager.
Vi håper at &-prosjektet både vil bidra til å gjøre oss selv og gjestene våre litt klokere på barn og unges psykiske helse og være en påminnelse til de som arbeider med dette i det daglige: arbeidet deres er viktig. Ofte blir det mest oppmerksomhet rundt det når noe er kritikkverdig. Vårt poeng er at mye også er beundringsverdig!
Så vi har en innholdsrik uke å se tilbake på, ei uke der vi opplever at ekthet og genuint engasjement går som en rød tråd gjennom huset. Det er forfriskende å ha besøk av mennesker med noe på hjertet. Når Ole Paus synger fram ei tåre i øyekroken, når Gunnar Roalkvam minner oss om at «me må gjørr det umuliga», og når folka på BUP gir innblikk i de krevende sidene av barn og unges liv, da har vi takk noen steg vekk fra det stylede og sminkede. Men også vekk fra verstefallstenking og kravstor kritikk. Da nærmer vi oss virkelig oppdrift.